Kleppe

Kleppe er en forferdelig og mislykket plass på de aller fleste måter. Sentrum er en rundkjøring der det konstant kjører biler, og togstasjonen ligger 3 kilometer utenfor selve plassen. Jeg kjenner enda ingen her, eller, det vil si at de jeg kjenner er jeg ikke så god venn med, vet såvidt hvem de er. Har ikke konversert særlig med dem før, og føler det blir for dumt og plutselig bli kjempegod venn med dem nå som jeg bor her, dessuten tror jeg ikke vi hadde blitt særlig gode venner uansett.
Jeg savner rett og slett Vigrestad. Vigrestad er en blodharry plass, men det er en veldig god tone mellom oss, og de fleste er kjempetrivelige folk. Jeg savner og utsikt til havet, eller utsikt i det hele tatt. Ut vinduet nå er masse hustak, i motsetning til åpne sletter og blått hav. Nå forstår jeg hvorfor havet blir fremstilt som et drømmeobjekt i mange animeér.
Jeg trives ikke her, og jeg trives heller ikke med å være singel, noe som er ekstra tungt om sommeren. Hormoner som går bananas i tillegg til at sommeren er sesongen for romanser og det som medfølger. Nå syns jeg egentlig jeg har sytet ganske mye om dette i det siste, og blir egentlig litt lei av det, men jeg føler, helt seriøst, at det er et stort hull inni meg. Skikkelig klisjé, men slik føler jeg det.

Noe annet som opptar meg mye for tiden er Paul Simon. Han lager skikkelig bra musikk, og hans best-of-album, Shining like a National Guitar er absolutt verdt en titt, om du liker litt rolige toner med herlig vokal. Om jeg skulle plukke to favoritter fra dette albumet, må det bli Bernadette og Graceland.

Nå er det tid for seng. Trøtt nå.