Hadde jeg for et år siden visst at den julen kom til å bli den siste vi feiret på gården hadde jeg nok gjort mer utav det, og jeg må innrømme at jeg savner både gården, huset og stedet. Ikke dyrene.
Jeg lurer litt på hvordan det vil være om en 10-20 år, når jeg (forhåpentligvis) har flyttet ut og bort, om jeg da har noe å komme hjem til på Hårr? Bestemor og bestefar drar på årene, hva gjør jeg når de ikke lenger er blandt oss? Det vil jeg vel egentlig ikke tenke noe særlig på, men jeg gruer meg, på noen måter. Det samme har skjedd med min mors foreldre nå. Jeg har ikke lenger så gode grunner for å reise til Trondheim, noe som er synd, for jeg liker både byen og folkene jeg kjenner der veldig godt.
Jeg liker at livet går videre, at vi vokser og får nye erfaringer hver dag, men samtidig syns jeg det er ganske trist. Klart, det gjør vel de fleste om de tenker seg om...
En annen sak er jo at jeg gjerne kommer til å studere i Trondheim om noen år, hva skjer da?
Jeg ser nå at livet stadig går fortere, og det ikke er lenge til jeg må bli (skikkelig) voksen og ta ansvar og bla bla, noe jeg både gleder og gruer meg til. Ikke at det egentlig er noe rart ved det, jeg tror dette er noe de fleste tenker på fra gang til annen, men alikevel et noe spennende tema (for min del.)
-Gunnar
1 kommentar:
Ikke tenk på slike ting, Gunnar!
Besteforeldrene dine skal leve lenge, så slutt å tenke på det negative.
Jeg gruer meg også til at dette med ansvar og "grow-up" kommer :/
Legg inn en kommentar